OBS. Denne nettsiden er ikke lenger aktiv!
Er du på jakt etter en god kampanje? Da kan du teste ut kampanjer hos et nettcasino. Hos Norgekasinoblir du ledet på rett spor.

Hva kan du gjøre?

What you can do

Kampen for bedre arbeidsforhold har gitt resultater de siste ti årene. Barnarbeid har avtatt drastisk og fysisk arbeidsmiljø som sanitærforhold, belysning, ventilasjon og sikkerhet har blitt bedre. Forbedringene er et resultat av press fra forbrukere, arbeiderne selv og avsløringer i mediene. Men fortsatt er lønningene lave, arbeidstiden lang og arbeiderne hindres i å organisere seg i fagforeninger. Presset fra forbrukerne må opprettholdes – og helst øke. Til dette arbeidet trenger vi deg! Bli produkttester– Behold produktet du tester!

Still spørsmål i butikken!

Neste gang du kjøper klær eller sko kan du spørre selgeren om hvor klærne er produsert, om kleskjeden har etiske retningslinjer og om du kan få disse tilsendt. Andre ting du kan spørre om er lønnsforhold og hvorvidt tekstilarbeiderne har rett til å organisere seg. Hvis selgeren ikke kan svare (dette er ofte tilfelle) kan du be at ledelsen kontakter deg. På vår hjemmeside finnes det ferdig formulerte spørsmål du kan sende direkte via e-post, og adressene til de største kleskjedene i Norge.

Signér og spre en lynappell!
Fagforeninger kontakter Rene klær fordi de trenger støtte til sin kamp for bedre arbeidsforhold. Vi kan støtte fagforeningen og arbeiderne på fabrikken ved å presse den kleskjeden som kjøper sine varer fra akkurat den leverandøren. Klikk på ”lynappell”. Her finner du noen saker hvor din signatur kan bidra til endringer. Du kan også spre oppfordringen videre via e-post eller sms til dine venner og bekjente.

Spre informasjon, lag en aksjon!
Jo flere som stiller krav til bedriftene, jo raskere vil forbedringene komme. Å spre informasjon og skape bevissthet er viktig. Du kan snakke med venner og familie, du kan holde foredrag i skolen, informere din fagforening, skrive debattinnlegg til aviser eller ta initiativ til en aksjon utenfor en butikk.

Påvirk din arbeidsplass!
På mange arbeidsplasser bruker man arbeidsklær. Du kan påvirke din arbeidsgiver til å stille
krav til at faglige og menneskelige rettigheter blir respektert i produksjonen av de innkjøpte varene.

Påvirk offentlig sektor!
Stat, fylkeskommune og kommune er storforbrukere av klær. Klærne blir ofte
produsert uten etiske retningslinjer. Også her kan du være med på å bidra til
forandring: Via vår hjemmeside kan du snart sende en e-post til kommunen eller fylkestingpolitikere der du bor, og oppfordre dem til å stille sosiale krav ved offentlige innkjøp. Mer informasjon om satsingsområdet ”Etikk for skatten vår!” finner du under ”Kampanjer”.

Hva er en lynappell?

Appeal

Å engasjere forbrukerne gjennom vår lynappeller en av flere veier å gå for å forbedre arbeidernes arbeidsvilkår ved fabrikkene. En lynappell er en underskriftskampanje som kan foregå via e-post, SMS, faks eller brev. Man kan dessuten gjennomføre ulike aksjoner og stunts for å visualisere saken. En lynappell retter seg ofte mot en leverandør og kleskjedene, men en appell kan også brukes for å skape strukturelle forandringer som å styrke loven om retten til å organisere seg, øke minstelønninger i et land osv.
Clean Clothes Campaign sitt sekretariat i Amsterdam mottar jevnlig forespørsler fra fagforeninger i produsentland om støtte til sitt arbeid. Det er selve kjernen i appellsystemet: Henvendelsen kommer fra de som er direkte berørte, og det er arbeiderne som bestemmer hvorvidt en sak skal ”åpnes” – gjøres offentlig kjent – eller ikke. Dette fordi det er de som tar risikoene og blir utsatt for eventuelle negative konsekvenser. Det alle frykter mest, og prøver å unngå, er at produksjonen flyttes eller legges ned. Av og til skjer det også at merkevareselskapene holder tilbake ordre eller velger en annen leverandør, med fare for tap av arbeidsplasser. Det er ingen arbeidere tjent med.

Sekretariatet sjekker ut ulike sider ved saken; bakgrunnsinformasjon slik som eierskap, hvem som klager og klagens innhold, forholdene ved fabrikken, hvilke merkevareselskaper tekstilarbeiderne syr for, osv. Når informasjonen er kvalitetssikret kontakter sekretariatet lynappell-koordinatorene i de landene hvor merkevareselskapene er representert. Koordinatorene blir spurt om de har kapasitet til å følge opp saken vis-a-vis selskapet og fabrikkledelsen.

Siden Clean Clothes Campaign startet i 1990 har kampanjen tatt for seg mer enn 300 appellsaker. I de senere år har det vært rundt 30 saker årlig. En analyse viser at 21 prosent kan betraktes som vellykket; arbeiderne fikk gjenhør for hovedparten av sine krav. 25 prosent kan regnes som delvis vellykket; fikk gjennom mange krav. Resten av tilfellene fant ulike skjebner; noen ble trukket tilbake mens i andre tilfeller ble kanskje produksjonen flyttet og konflikten smuldret bort.

I 2008 var det 35 lynappeller som det internasjonale sekretariatet håndterte og kanaliserte videre. I Norge ble det sendt ut lynappeller i 5 saker.

Man prøver i det lengste å løse uoverensstemmelser gjennom dialog. Hvis konflikten mellom arbeidstakere og -givere trappes opp eller låser seg, kan fagforeningen anmode kampanjen om å åpne saken for offentligheten og å lage en forbrukerrettet lynappell. I løpet av arbeidet med lynappellen er det svært vanlig at det opprettes kontakt mellom fagorganiserte fra ulike land. Den er således en solidaritetsaksjon på flere måter; både gjennom forbrukernes og de organisertes engasjement.

Mange av kleskjedene vi kjøper fra er representert i flere land, både med hensyn til butikker og stedlige kontorer. Derfor har lynappellene i de senere år ofte vært like internasjonale som selskapenes representasjon. I arkivet for lynapeller finner man derfor saker der multinasjonale selskaper som FILA og Adidas har vært direkte involvert, eller saker hvor hvor andre kjente merker slik som Hennes & Mauritz, Gap, Mark & Spencer og Next knyttes til fabrikkene.

Når det oppstår en konflikt på en arbeidsplass prøver man alltid å få løst saken på stedet, uten offentliggjøring og for mange involverte. Faktisk er det slik at halvparten av lynappellsakene aldri blir offentlig kjent, men løses før man kommer så langt.

Les mer om lynappeller i folderen Clean Clothes Urgent Appeal System

Etikk i offentlige innkjøp!

Clean Clothes Communities

I Europa går kampanjen under navnet Clean Clothes Communities. Den har hovedfokus på sosiale standarder, men også på miljøarbeidet i kommunen.
Byer eller lokalsamfunn som ønsker å bli en ”Clean Clothes Community” må først underskrive på en erklæring om at de bare kjøper arbeidsklær laget under gode arbeidsforhold. Deretter må de formulere en etisk innkjøpspolicy. og utvikle en handlingsplan slik at ”rene” uniformer blir en realitet innenfor et gitt tidsrom. Før de går i gang med arbeidet for å bli Clean Clothes Community må de bestemme nøyaktig hvem som er ansvarlige for innkjøpene, hvem som skal være deres underleverandører, hvor og under hvilke arbeidsforhold deres nåværende uniformer er produsert, og hvilke etiske kriterier de nå vil legge vekt på .

CCC har utarbeidet en modellresolusjon/erklæring og en guide med hensyn til hvordan den skal iverksettes. I Frankrike har 250 lokalsamfunn, store og små, underskrevet på en slik erklæring. I Belgia er 60 av ca 300 lokalsamfunn blitt CCCommunities. I tillegg jobber de nasjonale CCC i Nederland, Spania, England, Tyskland og Sverige med denne kampanjen.

fylkeskommune store summer på å kjøpe varer til ansatte og til drift. Sist år handlet det offentlige for i underkant av 300 milliarder kroner og mange av de innkjøpte varene ble produsert i fattige land. Målet for vårt satsingsområde ”Etikk for skatten vår!”er at offentlige midler ikke brukes til innkjøp av varer som er produsert under forhold som krenker menneskelige og faglige rettigheter.

En betydelig del av innkjøpene er klær, sko og tekstiler til offentlig ansatte, dette kan være uniformer til sykehus, brannvesen og fengselsvesen, sengetøy til pasienter og tekstiler til kontorer, skoler og barnehager. Fram til nylig var det ikke noe tema om hvorvidt disse varene var produsert under gode eller dårlige arbeidsforhold, men nå er dette i ferd med å forandre seg.

Hvorfor skal du og jeg bry oss med hva det offentlige kjøper inn av varer? Svaret er enkelt: Fordi det er vi som betaler og fordi produsentene er våre medmennesker. Offentlig forbruk er skattefinansiert forbruk, og det er vi som skattebetalere som bidrar til at offentlige institusjoner kan handle varer. Derfor har vi også rett til å påvirke hvordan og under hvilke forhold varene produseres. Selvsagt ønsker vi anstendige arbeidsforhold og en lønn det går og leve for – også for arbeidere i Bangladesh, Kina og Marokko!

I Norge finnes det ingen lov som pålegger offentlige institusjoner å unngå å kjøpe varer som produseres under forhold som bryter med FNs menneskerettigheter eller faglige rettigheter (ILO-konvensjonen). Dette ønsker vi å gjøre noe med, og derfor vil vi søke å påvirke våre politikere til å fatte vedtak som bidrar til å beskytte arbeidere i fattige land.

Akkurat nå gjennomfører vi en undersøkelse blant partiene på Stortinget om deres syn på offentlige anskaffelser, se resultatet her (linkes her når den er ferdig).

Før et politisk vedtak kommer på plass er det mye som både kommuner og fylkeskommuner kan gjøre. En viktig vei å gå er at kommunestyret fatter et vedtak om at etiske krav skal være integrert i kommunens innkjøpsrutiner. Kravene bør utgå fra ILOs åtte kjernekonvensjoner og suppleres med krav til åpenhet og kontroll. Flere kommuner i Europa, slik som Barcelona og Bonn gjør allerede dette (se for eksempelhttp://www.minaskattepengar.nu/mspdoc/207.htm). I Norge har Suldal kommune, som første offentlige institusjon, nettopp blitt medlem av Initiativ for etisk handel og starter dermed arbeidet for å sikre menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter, utvikling og miljø. Dette er et godt eksempel på hvordan offentlig sektor kan la seg inspirere av kleskjeder og andre foretak som allerede har arbeidet med etikk i innkjøp en stund.

Vil du vite mer om hvilke positive sider som følger i kjølevannet av å innlemme etiske retningslinjer i (fylkes)kommunens innkjøp? Den svenske kampanjen ”Mina skattepengar” har utarbeidet en informativ liten folder som viser hvordan det kan gjøres: ”Guide till etisk upphandling” finner du på kampanjens hjemmeside. Etter hvert vil du finne den norske versjonen på våre nettsider.

Ny granskning: Två tredjedelar av landstingen ställer etiska krav vid upphandling

Kartläggningen ”Mer rättvisa för dina skattepengar?” som Fair Trade Center och Rena Kläder publicerar idag visar stora förbättringar i landstingens etiska arbeten jämfört med den kartläggning som genomfördes 2006. Minst 14 av 21 landsting ställer idag etiska krav för utvalda varugrupper vid offentlig upphandling. 2006 ställde inget landsting etiska krav när de gjorde inköp.

– Det är mycket glädjande att en majoritet av landstingen nu ställer etiska krav i sin upphandling. Flera landsting har tagit fram en uppförandekod och samarbetar aktivt, säger Minna Janusson, projektledare på Fair Trade Center.

Den offentliga sektorn är en stor konsument av varor och tjänster. Enbart landstingen köper in varor för minst 120 miljarder kronor varje år. Rapporten ”Vita rockar och vassa saxar” från 2007, av SwedWatch, Fair Trade Center och Rena Kläder, visade att mänskliga rättigheter kränktes i produktionen av varor till svenska landsting. I samband med detta avslöjande började flera landsting arbeta med etik vid upphandling.

Den nya kartläggningen visar att Stockholms läns landsting, Västra Götaland och Region Skåne tog täten med att införa etiska krav. De började samarbeta 2006 och antog i början av 2008 en gemensam uppförandekod. Sedan dess har ytterligare minst elva landsting också antagit en uppförandekod.

I majoriteten av de 14 landstingen gäller uppförandekoden dock fortfarande bara för vissa utvalda varugrupper som har valts ut genom en riskanalys. Detta trots att det finns flera andra varugrupper som tillverkas i låglöneländer där det förekommer kränkningar av mänskliga rättigheter och brott mot arbetsrätten.

– Landstingen bör utöka antalet varugrupper som omfattas av uppförandekoden och även ställa krav på att levnadslön betalas ut till arbetarna, säger Malin Eriksson, koordinatör för Rena Kläder.

Nu börjar arbetet med att se till att uppförandekoden efterlevs. De tre stora landstingen har påbörjat arbetet med uppföljning och kontroll. Organisationerna bakom kartläggningen rekommenderar nu övriga landsting att gemensamt arbeta med kontroller och uppföljning. Landstingen bör även inleda en dialog med fackföreningsrörelsen i syfte att utveckla ett system för uppföljning som involverar de anställda och deras fackliga organisationer i kontrollarbetet.  

Undermåliga arbetsvillkor på fabrik i Turkiet. IKEA lever fortfarande inte upp till sin uppförandekod

19

I Mars 2008 började den väletablerade turkiska fackföreningen Tekstif en organiseringskampanj på fabriken, vilken från start mötte hårt motstånd.
-När fabriksledningen på Menderes Tekstil fick reda på att vi bedrev en organiseringskampanj kallades de fackliga representanterna in en efter en, där ställdes de inför ultimatumet att gå ur facket eller att mista jobbet, berättar Engin Sedat Kaya som representerar Teksif.

Arbetare som drivit frågan vidare i domstol har också erbjudits finansiellkompensation i form av stors summor pengar för att dra tillbaka sina åtal.

– Förhållanden på fabriken har visat sig ha stora brister och arbetarnas grundläggande rättigheter har underminerats vid återkommande tillfällen, säger Cecilia Kennberg, koordinator på nätverket Rena Kläder. Redan i mars i år krävde vi att IKEA skulle sätta press på sin leverantör för att problemen skulle få en snabb lösning men fortfarande har ingen av de arbetare som avskedats på felaktiga grunder återanställts. Det är oacceptabelt och riskerar att svärta ner IKEAs rykte nationellt så väl som internationellt, avslutar Kennberg.

Rena Kläder har vid flera tillfällen kontaktat IKEA, som största köpare vid fabriken, om att påverka fabriksledningen och bidra till att arbetarnas rättigheter upprätthålls och att fabriken erbjuder en säker arbetsmiljö. Än så länge har inte möbeljättens agerande lett till några konkreta förbättringar. Företaget hänvisar till kontroller från vilka man dragit slutsatsen att inga omfattande kränkningar av arbetares rättigheter ägt rum. Dessa rapporter har Rena Kläder aldrig fått möjligheten att se och bedöma. Företaget hävdar även att man genomfört utbildningar med personalen på Menderes, dock har detta gjorts utan insyn eller deltagande av en facklig part vilket gör det svårt att bedöma innehålla av dessa.

– Rätten till fri facklig organisering är en kärnfråga när det gäller arbetares rättigheter. Det är genom detta som man ger arbetarna ett verktyg att påverka sin egen situation. Fler och fler företag har börjat uppmärksamma denna fråga och förstå vikten av att just denna rättighet upprätthålls. IKEAs agerande övertygar inte oss om att de ser allvaret i de kränkningar som förekommit på Menderes Tekstil, säger Kennberg.

Nu vidgas därför Rena Kläders kampanj i försök att påverka IKEA så väl som andra företag som köper från Menderes fabrik att agera. Konsumenter från bland annat Norge, Frankrike, Tyskland, Nederländerna och USA ombeds kontakta företagen och kräva att de sätter press på fabrikeledningen så att mänskliga rättigheter upprätthålls på Menderes Tekstil.

Rena Kläder uppmanar nu därför konsumeter att påverka IKEA och de andra köparna från Menderes, att agera kraftfullare i frågan om rätten till fri facklig organisering på fabriken.

Sterk kritikk mot IKEA-leverandør

Arbeidere ved en av IKEAs leverandører, Menderes Tekstil i Tyrkia, trues eller blir oppsagt når de viser interesse for fagforeningsarbeid. Det rapporteres også om helseskadelige arbeidsforhold ved fabrikken. I november 2008 døde en arbeider under skjerpende omstendigheter.

Internasjonal fagbevegelse og Rene klær-nettverket har anmodet Menderes Tekstil sine kunder – storselskaper slik som IKEA, Wal Mart, Mothercare og Carrefour – om å gripe inn. Det er grunn til å tro at IKEA har kjent til problemene ved Menderes Tekstil men så langt har verken møbelgiganten eller noen av de andre kjøperne reagert med tiltak sterke nok til endre situasjonen.

– Det er utrolig viktig at IKEA, som den største kjøperen ved Menderes, nå leder an i arbeidet for å bedre arbeidsforholdene, sier Carin Leffler, koordinator i kampanjen Rene klær. Rene klær drives av Framtiden i våre hender i samarbeid med Handel og Kontor og Changemaker. – IKEA bør sammen med de andre kjøperne danne en såkalt “buyers group” og sette seg ned sammen med ledelsen i Menderes Tekstil og fagforbundet Teksif for raskt å finne fram til en løsning som sikrer arbeidernes grunnleggende rettigheter i fabrikken.

Fagforbundet for ansatte i tyrkisk tekstilindustri, Teksif, rapporterer at ledelsen i Menderes Tekstil siden april 2008 har motarbeidet fagforeningsvirksomhet på fabrikken. Det oppgis at arbeidere, når de har vist interesse for fagforeningsaktiviteter, har blitt omplassert til mindre kvalifiserte arbeidsoppgaver. Arbeidere har også blitt sagt opp når fabrikksledelsen har fattet mistanke om faglig organisering eller medlemskap. Når arbeidere har nektet å avslutte sitt engasjement eller nektet omplassering har ledelsen i noen tilfeller trakassert arbeidernes slektninger – som også er ansatt ved fabrikken. Sist august, etter ennå en i rekken av usaklige oppsigelser, startet arbeiderne og fagforeningsrepresentanter en 190 dager lang markering utenfor produksjonsstedet.

I november sist døde en arbeider på jobb: Det tragiske uhellet skjedde i det den 26-årige arbeideren Ali Cetin, som arbeidet på maskinenergiavdelingen, skulle legge mer kull i en maskin for oppvarming og falt ned i denne. I følge Teksif hadde det ikke blitt satt i verk noen tiltak for å hindre et slikt uhell.

Forholdene ved fabrikken er klart i strid med ILO-konvensjonene 87 och 98, med IWAY code of conduct og er en risiko for de ansattes helse og sikkerhet.

IKEA:s leverantör Menders Tekstil kränker mänskliga rättigheter i arbetslivet

Den 16:e augusti 2008 startade arbetare och fackliga representanter en demonstration utanför textilfabriken Menderes Tekstil utanför Istanbul i Turkiet och fortsatte sedan att demonstrera under 190 dagar. Sedan april 2008 har fabriken bedrivit ett anti-fackligt arbete som tagit utryck i bland annat att ledningen vid upprepade tillfällen hotat arbetare som de misstänkt för att inneha fackligt medlemskap samt tvingat dem att avsäga sig sitt medlemskap och/eller uppmanat dem att säga upp sig. Arbetare som har visat sig ha fackligt engagemang har även systematiskt omplacerats på nya arbetsuppgifter, som arbetarna varit mindre kvalificerade för. När arbetare vägrat avsäga sig sitt fackliga medlemskap och/eller vägrat att acceptera omplacering eller avsked har ledningen gått så långt att de börjat trakassera de drabbade arbetarnas släktingar som också arbetar på fabriken. Rena Kläder har fått klara indikationer på att IKEA, som är fabrikens största kund, har varit välinformerad gällande problemen på Menderes Tekstil men inte gjort tillräckligt för att komma till rätta med situationen. Menderes Tekstil bryter mot ILO konventionerna 87 och 98 så väl som IKEAs uppförandekod (IWAY). De utsätter också sina anställdas hälsa och säkerhet för stora risker vilket lett till att fyra arbetare förlorat livet vid fyra olika tillfällen de senaste tio åren.

Bakground

Det senaste dödsfallet på fabriken Menderes inträffade den 20:e november 2008, när Ali Cetin som arbetade på maskinenergiavdelningen skulle fylla på en kolbrännare och föll ner i maskinen. Enligt fackföreningen Teksif hade inga av de nödvändiga säkerhetsåtgärderna vidtagits, Ali Cetin var 26 år gammal. Det har inträffat många andra allvarliga arbetsrelaterade olyckor det senaste årtiondet, efter vilka fabriksledningen vanligtvis vidtagit smärre åtgärder men misslyckats med att lösa de mer grundläggande problemen.

Fabriksledningen har också vid upprepade tillfällen hindrat fackföreningen Teksif när de försökt genomföra lagliga aktiviteter för facklig organisering, exempelvis den tredje juni, när fackliga representanter delade ut flyers till arbetare från företagsbussen vid busshållplatsen i Sarayköy, skickade arbetsgivaren säkerhetsrepresentanter från Menderes Tekstil till busshållsplatsen för att de med sina mobiltelefoner skulle ta bilder av de fackliga representanterna och arbetarna . Förmän och avdelningschefer som satt på samma buss skrek, och varnade arbetarna att inte ta de flyers som distribuerades av de fackliga representanterna, vilka också fick utstå verbala trakasserier. Samma dag instruerade också fabriksledningen avdelningscheferna att tillkännage att de arbetare som i fortsättningen söker kontakt med facket skulle avskedas, detta blev följaktligen också förmedlat till alla arbetare.

Detta är bara några exempel av kränkningar, av vilka fler finns dokumenterade och som fortsätter att inträffa. Så sent som den tredje mars 2009 kontaktade fabriksledningen på Menderes Tekstil, Himmet Soydans nya arbetsgivare med anledning av Soydans klagomål till domstolen gällande Menderes Tekstil som ska upp i rätten inom kort, och bad den nya arbetsgivaren att övertala Himmet att dra tillbaka sina anklagelser, och tillade att ”annars får du antingen avskeda honom eller så avslutar vi våra företagsrelationer med er”. Himmet Soydans klagomål till domstolen gäller hans och Halil Bozans orättfärdiga avskedande från Menderes Tekstil 28:e maj 2008. Klagomålet till domstolen resulterade även i avskedande av flera av Himmet Soydans och Halil Bozans familjemedlemmar som arbetade på fabriken.

IKEA

Som en del av aktionen uppmanade arbetare offentligt Menderes kunder, som låter tillverka produkter på fabriken, att ingripa. Fallet har vid upprepade tillfället tagits upp i turkisk press och den globala textilarbetarfederationen (ITGLWF), i vilken Teksif är medlem, gick ut med ett pressmeddelande dem 30:e januari i år där man också uppmanar Menderes uppköpare att agera i frågan. Den 12:e maj 2008 informerade Teksif IKEA om de orättfärdiga uppsägningarna av arbetarna Aytac Hasin och Elvan Hasin. Den 18:e augusti kontaktade Teksif återigen IKEAs Istanbul kontor och fick då också tid för ett möte den 29:e augusti gällande avsked på grund av facklig organisering. Under mötet försäkrade IKEA Asalettin Arslanoglu från Teksif att IKEA skulle engagera sig i Menderes fallet på den högsta nivån i företaget. Den 15:e september inledde IKEA en oberoende revision vilken tog två veckor. Trots kraven från Teksif träffade utredaren inte fackföreningen och frågade inte efter deras klagomål, ståndpunkt eller bevis. Den 24 oktober träffade fru Omur från revisionsbyrån Price Waterhouse Coopers de avskedade arbetarna. Hon förklarade då att hon gjorde en revision på uppdrag av IKEA. Hon träffade inte fackliga representanter vid något tillfälle. Slutligen träffade Kent-Åke Ahlgren, inköpsansvarig för IKEAs operativa inköpsverksamhet i Europa, och representanter från IKEAs Istanbul kontor, representanter från fackföreningen Teksif, men det har inte lett till några konkreta förbättringar för de drabbade arbetarna. ITGLWF har försökt initiera en samarbetsgrupp av fabrikens kunder, en så kallad buyers group, för att göra gemensam sak i sitt agerande. IKEA har dock inte visat intresse för detta.

Som största kund är IKEA en nyckelaktör i att möjliggöra en lösning på situationen. Skicka ett brev till IKEA och uppmana dem att omedelbart agera för att säkerställa att Menderes Tekstil:

  • Återanställer alla arbetare som blivit avskedade på orättfärdiga grunder.
  • Upphör med den anti-fackliga kampanj som man bedriver samt garantera arbetarna att företaget framöver kommer att respektera arbetarnas internationellt erkända rätt till fri facklig organisering och kollektiva förhandlingar.
  • Se över företagets ledningsprinciper och vidta nödvändiga åtgärder vad gäller hälsa och säkerhet på arbetsplatsen, disciplinära återgärder och klagomålsinstanser, detta specifikt gällande hantering av maskiner.
  • Att tillsammans med fackföreningen Teksif ta fram en omstruktureringsplan baserad på rättvisa och objektiva kriterier.

Uppmana även IKEA att samarbeta med andra kunder hos fabriken för att lösa situationen.

Jag skriver till er med oro gällande de upprepade fallen av anti-facklig verksamhet samt bristande arbetsmiljö hos er leverantör Menderes Tekstil i Turkiet. Det orättfärdiga avskedandet av, exempelvis, Himmet Soydans, Halil Bozans, Aytac Hasin och Elvan Hasin på grund av fackligt engagemang går emot ILO konventionerna 87 och 98 så väl som IKEAs uppförandekod (IWAY). Min oro gäller även de flertal dödsfall kopplat till bristande säkerhetsåtgärder på fabriken, senast dödsfallet av arbetaren Ali Cetin.

Jag uppmanar er att omedelbart agera, med fördel tillsammans med andra kunder hos fabriken i en så kallad buyers group, för att säkerställa att Menderes Tekstil:

* Återanställer alla arbetare som blivit avskedade på orättfärdiga grunder.

* Upphör med den anti-fackliga kampanj som man bedriver samt garantera arbetarna att företaget framöver kommer att respektera arbetarnas internationellt erkända rätt till fri facklig organisering och kollektiva förhandlingar.

* Se över företagets ledningsprinciper och vidta nödvändiga åtgärder vad gäller hälsa och säkerhet på arbetsplatsen, disciplinära återgärder och klagomålsinstanser, detta specifikt gällande hantering av maskiner.

* Att tillsammans med fackföreningen Teksif ta fram en omstruktureringsplan baserad på rättvisa och objektiva kriterier